-
1 light
I 1. noun1) (the brightness given by the sun, a flame, lamps etc that makes things able to be seen: It was nearly dawn and the light was getting stronger; Sunlight streamed into the room.) lys2) (something which gives light (eg a lamp): Suddenly all the lights went out.) lampe, lys3) (something which can be used to set fire to something else; a flame: Have you got a light for my cigarette?) fyr(stikker)4) (a way of viewing or regarding: He regarded her action in a favourable light.) lys2. adjective1) (having light; not dark: The studio was a large, light room.) lys2) ((of a colour) pale; closer to white than black: light green.) lyse-3. lit verb1) (to give light to: The room was lit only by candles.) belyse2) (to (make something) catch fire: She lit the gas; I think this match is damp, because it won't light.) tenne på, ta fyr•- lighten- lighter- lighting
- lighthouse
- light-year
- bring to light
- come to light
- in the light of
- light up
- see the light
- set light to II1) (easy to lift or carry; of little weight: I bought a light suitcase for plane journeys.) lett2) (easy to bear, suffer or do: Next time the punishment will not be so light.) mild3) ((of food) easy to digest: a light meal.) lett4) (of less weight than it should be: The load of grain was several kilos light.) for lett5) (of little weight: Aluminium is a light metal.) lett6) (lively or agile: She was very light on her feet.) lett på foten7) (cheerful; not serious: light music.) lett, underholdende8) (little in quantity; not intense, heavy, strong etc: light rain.) lett, mild9) ((of soil) containing a lot of sand.) sandrik, lett•- lightly- lighten- light-headed
- light-hearted
- lightweight
- get off lightly
- make light of
- travel light III = light on - past tense, past participle lit [lit] - verb(to find by chance: While wandering round the town, we lit on a very cheap restaurant.)lett--------lys--------lyse--------opplyse--------tenne--------tennerIsubst. \/laɪt\/1) lys, belysning2) dagslys, dag3) tent lys, lampe, flamme4) fyr, varme, fyrstikk• may I have a light?5) (lys)skjær, (lys)skinn6) ( sjøfart) fyr, fyrlykt7) ( sjøfart) lanterne8) lysåpning, vindusåpning, vindusrute, (glass)rute (i drivhus e.l.)9) ( kunst) lysparti11) blikk, glimtbetween the lights i tussmørketbring to light ( spesielt overført) bringe for dagen, trekke frem i lysetby the light of i lyset fraby the light of nature intuitivt, umiddelbartcome to light ( spesielt overført) komme for dagen, bli kjentfalse lights vranglære falskt lysfast to light lysektefirst light gryning, demring, daggryflooded with light badet i lysgo out like a light (hverdagslig, om person) slokneget out of my light! ikke skygg for lyset!impervious to light ugjennomskinneligin a false light i et falskt lysin a good light i et godt lysin (the) light of i lys av, med kunnskap ompå bakgrunn av disse fakta \/ med dette for øyeleading light forklaring: person som er best i noe eller som fører an i utviklingen av noelight and shade lys og skyggethe light began to fail det begynte å skumrelære ( teater) rampelysnot see the matter in a particular light ikke se saken fra en bestemt sidenot worth a light ( hverdagslig) ikke verdt det duggplace something in a favourable light fremstille noe i et fordelaktig lysput on the light tenne lysetput out the light slokke lysetsee the light ( også see the light of day) se dagens lys, komme til verden, fødes offentliggjøres, publiseres, komme ut ( religion) bli frelst, bli vekket la seg overbevise, bli klar oversee the light at the end of the tunnel ( overført) se lyset i enden av tunnelenset light to sette fyr påshed\/throw light on ( overført) kaste lys over, bringe klarhet i, belyseshoot the traffic lights kjøre på rødt lyssit without a light sitte i mørketstand in one's own light ( også overført) skygge for seg selv, motarbeide seg selv, stå i veien for seg selvstand\/be in somebody's light stå i lyset for noen, skygge for noen ( overført) stå i veien for noenstrike a light! ( hverdagslig) du store!, i all verden!strike a light\/match tenne en fyrstikkII1) tenne, få fyr på2) tennes, ta fyr, begynne å brenne3) belyse, lyse opp4) lyse for, lyse noen (på vei), veilede, førelight a fire gjøre opp ild, tenne et bållight out lyse utlight to lyse tillight up tenne, tenne lyset( hverdagslig) tenne sigaretten, få fyr på pipen( overført) lyse oppIII1) ( om fugl) lande, sette seg, slå seg ned2) ( gammeldags) stige av, stige ut, stige ned3) komme over, treffe på, støte pålight along hjelpe til med å halelight from stige ned fralight into ( hverdagslig) angripe, skjelle ut, gå løs på, overfallelight upon støte på, treffeIVadj. \/laɪt\/lys, opplystlight blue lyseblåttVadj. \/laɪt\/1) lett, svak, forsiktig, mild, lett-2) for lett, ikke full vekt, undervektig3) lett lastet, lett4) ( sjøfart) uten last, tom5) ( militærvesen) lett, lettbevæpnet6) løs, sandete, lett7) ( om bakst) lett, luftig8) (om humør, stemninger e.l.) lett, lystig, munter9) ( om tåke) lett, tynn10) uviktig, ubetydelig, lett, svak11) tankeløs, lettsindig, flyktig, lettlevdhave a light touch se ➢ touch, 1light of lett påVIadv. \/laɪt\/lettget off light slippe lett unnatravel light reise med lett bagasje -
2 desire
1. noun(a wish or longing: I have a sudden desire for a bar of chocolate; I have no desire ever to see him again.) sterkt ønske, lyst, lengsel, trang2. verb(to long for or feel desire for: After a day's work, all I desire is a hot bath.) lengte etter, ønske sterkt, begjære- desirabilitybegjær--------ønskeIsubst. \/dɪˈzaɪə\/1) (sterkt) ønske, begjær2) lengsel3) begjær, lyst, attrå4) anmodning, begjæring5) ønskemål, ønskedrømdesire for eller desire of lengsel etterget one's desire få det man ønsker seg, få sitt ønske oppfyltIIverb \/dɪˈzaɪə\/1) ønske (seg), ønske sterkt2) trakte etter, begjære3) begjære, attrå, lyste etter4) ( gammeldags) uttrykke ønske om, begjære, be, anmodeit is desired that... det er ønskelig at...leave much to be desired eller leave a great deal to be desired eller leave a lot to be desired være meget utilfredsstillende, være svært mangelfull, være elendig -
3 for
fo: 1. preposition1) (to be given or sent to: This letter is for you.) til, for2) (towards; in the direction of: We set off for London.) til, i retning av3) (through a certain time or distance: for three hours; for three miles.) i4) (in order to have, get, be etc: He asked me for some money; Go for a walk.) om5) (in return; as payment: He paid $2 for his ticket.) for6) (in order to be prepared: He's getting ready for the journey.) til7) (representing: He is the member of parliament for Hull.) for8) (on behalf of: Will you do it for me?) for9) (in favour of: Are you for or against the plan?) for10) (because of: for this reason.) av, på grunn av11) (having a particular purpose: She gave me money for the bus fare.) for, til12) (indicating an ability or an attitude to: a talent for baking; an ear for music.) for13) (as being: They mistook him for someone else.) for14) (considering what is used in the case of: It is quite warm for January (= considering that it is January when it is usually cold).) til å være15) (in spite of: For all his money, he didn't seem happy.) trass i, (til) tross (for)2. conjunction(because: It must be late, for I have been here a long time.) forav--------for--------tilIprep. \/fɔː\/, trykksvak: \/fə\/1) for2) (om destinasjon, retning) til, i retning av• where is the train for London?3) til4) (beregnet) for, til (å), for5) mot, (i stedet) for, for6) på grunn av, som en følge av, for... skyld, av, for• when she saw her home town, she cried for joyda hun så hjembyen sin, gråt hun av gledespaserturen gjorde deg godt \/ du ser bedre ut etter turen din7) for, for å få, for å hente, etter, om, på8) (som representant) for, som i9) for, til forsvar for, til fordel for• are you for the plan or against it?10) for, til... å være, som... betraktet11) tross, trass i, til tross (for)til tross for alle pengene, var han likevel ulykkelig12) med tanke på, angående, med hensyn til, når det gjelder, i spørsmål om, ihan kunne like gjerne gått opp i røyk, så sporløst som han forsvant13) for, mot14) som, for, til• what did you do that for?15) på, på noens vegne, på noens regning, for16) til• for sale17) pålydende, på• a bill for £100• put my name down for £5018) ( om tidsrom) på, i, for, til19) ( om avstand) ii flere kilometer, på flere kilometers avstandact for oneself handle på egen hånd, handle selvstendigas for når det gjelder, med tanke på, hva... angårbe (all) for være (helt) for, stemme for, gå inn for, være stemt forfor all så vidt, for detfor as much as ettersom, i betraktning av atfor instance\/example for eksempelfor now for øyeblikket, foreløpig, for denne gang, i denne omgangfor one for min\/din\/sin delfor one thing for det første, for eksempelfor someone\/something to for noe(n) (til) åfor at noe skal...det er vanlig at menn gjør sånt \/ menn pleier å gjøre sånt• it is a mistake for children to be allowed to...det er galt at barn for lov til å...for to ( gammeldags eller dialekt) for åknow for certain vite med sikkerhet, være sikker påleave someone for dead forlate noen i troen på at vedkommende er død, forlate noen som dødlook\/judge for oneself dømme selv, se selvnot for me ingenting for meg• not for me a life in poverty!now for it! nå gjelder det!, til saken!now you're for it! ( hverdagslig) nå skal du få!, nå har jeg deg!oh for... jeg har så lyst på...be one for something like noe, være glad i noeso much for that det var det!, nok av\/om det!there's\/that's... for you (hverdagslig, spøkefullt) snakk om..., da kan man snakke om...there's nothing for it but to... det er ikke annet å gjøre enn å..., det er ingen annen råd enn å...what did... do that for? ( hverdagslig) hvorfor gjorde... det?what's this for? ( hverdagslig) hva brukes dette til? hva skal dette være godt for?IIkonj. \/fɔː\/, trykksvak: \/fə\/for• I asked her to stay, for I had something to tell herjeg ba henne om å bli, for jeg hadde noe å si henne -
4 go
ɡəu 1. 3rd person singular present tense - goes; verb1) (to walk, travel, move etc: He is going across the field; Go straight ahead; When did he go out?) gå, dra, reise2) (to be sent, passed on etc: Complaints have to go through the proper channels.) bli sendt, skulle sendes3) (to be given, sold etc: The prize goes to John Smith; The table went for $100.) gå (til); bli solgt4) (to lead to: Where does this road go?) gå, føre5) (to visit, to attend: He goes to school every day; I decided not to go to the movie.) gå på6) (to be destroyed etc: This wall will have to go.) bli fjernet7) (to proceed, be done: The meeting went very well.) gå, forløpe, utvikle seg8) (to move away: I think it is time you were going.) dra, gå9) (to disappear: My purse has gone!) forsvinne10) (to do (some action or activity): I'm going for a walk; I'm going hiking next week-end.) skal gjøre (noe)11) (to fail etc: I think the clutch on this car has gone.) ryke, gå12) (to be working etc: I don't think that clock is going.) virke13) (to become: These apples have gone bad.) bli (fordervet, osv.)14) (to be: Many people in the world regularly go hungry.) være, gå15) (to be put: Spoons go in that drawer.) høre hjemme, ha sin plass16) (to pass: Time goes quickly when you are enjoying yourself.) gå17) (to be used: All her pocket-money goes on sweets.) bli brukt på/til18) (to be acceptable etc: Anything goes in this office.) være lov19) (to make a particular noise: Dogs go woof, not miaow.) lage en lyd, si20) (to have a particular tune etc: How does that song go?) lyde21) (to become successful etc: She always makes a party go.) gå bra, være en suksess2. noun1) (an attempt: I'm not sure how to do it, but I'll have a go.) forsøk2) (energy: She's full of go.) futt, fart, pågangsmot•- going3. adjective1) (successful: That shop is still a going concern.) vellykket2) (in existence at present: the going rate for typing manuscripts.) eksisterende, nåværende, vanlig•- go-ahead4. noun(permission: We'll start as soon as we get the go-ahead.) klarsignal, grønt lys- going-over
- goings-on
- no-go
- all go
- be going on for
- be going on
- be going strong
- from the word go
- get going
- give the go-by
- go about
- go after
- go against
- go along
- go along with
- go around
- go around with
- go at
- go back
- go back on
- go by
- go down
- go far
- go for
- go in
- go in for
- go into
- go off
- go on
- go on at
- go out
- go over
- go round
- go slow
- go steady
- go through
- go through with
- go too far
- go towards
- go up
- go up in smoke/flames
- go with
- go without
- keep going
- make a go of something
- make a go
- on the gogå--------kjøre--------reiseIsubst. \/ɡəʊ\/1) ( hverdagslig) hendelse, sak, historie2) omgang, runde, kule3) futt, tæl, pågangsmot, krutt, smell, sving, klem4) ( hverdagslig) forsøk5) ( hverdagslig) glass, rundeto glass rom, takk6) ( hverdagslig) suksess7) porsjon, doseat one go på første forsøk, på én gang, i strekkbe on the go ( hverdagslig) være på farten, være i gang, være i bevegelsebe (all) the go være motebevisst, følge siste motefrom go to whoa fra begynnelse til sluttfrom the word go se ➢ word, 1full of go eller have plenty of go full av farthave a go at something forsøke seg på noe, gjøre et forsøk på noemake a go of something lykkes med noe, ha fremgang med noea near go nære på, på håreta rum go tøff behandling, hard medfart ( foreldet) en overraskende begivenhet, et merkelig utfall, en snodig affærethat's a go eller here's a go litt av en røre, litt av en suppeII1) dra, reise, gå, kjøre, ferdes2) gå på, delta i, være medlem av3) gå omkring (og være), forbli4) begi seg, dra av gårde, gåjeg skal hjem \/ jeg går hjem5) ( særlig om noe negativt) bli, endre tilstand6) strekke seg, lede, føre til, gå til• is this the road that goes into town?7) ( om tid) gå, passere, forløpe8) ( om utfallet av noe) gå, lykkes• how did your application go?9) være på farten, jobbe, stå på10) gjøre• when you draw a bow you go like this...når du skal spenne buen gjør du slik...11) sette i gang, begynne• go when you hear the bell!12) harmonere, passe til, passe sammen13) ( om maskiner e.l.) funksjonere, gå, være i gang14) ( om gjenstander) høre til, høre hjemme, ha sin plass, være, stå, ligge, henge• where do you want your piano to go?15) ( hverdagslig) gå på do• please, Sir! I have to go!16) bli solgt for17) gå tom for, slippe opp for, ta slutt, gå unna, bruke opp• we'll have to stop at the next service station, the petrol's nearly gonevi må stoppe på neste bensinstasjon, det er nesten tomt for bensin18) forsvinne, gå tapt, ryke, gå i vasken19) avskaffes, oppheves, oppgis, ofres20) opphøre, ta slutt, gå over, gi seg21) avskjediges, slutte, måtte gå22) gå konkurs, gå over ende23) avta, svikte, gi etter24) dø, gå bort• the old man went peacefully at 3 a.m.25) få plass, romme, gå ned, gå inn i26) ( matematikk) gå opp i• the gun went bang!28) (om tekster, dikt, sanger e.l.) lyde, sies, gå• the story goes that...det sies at...• can you remember how that song goes?amerikanske dollar går\/er gyldige nesten overalt30) være akseptabelt, være tillatt, være lov31) ha det siste ordetnår jeg sier det, blir det slik32) gjøre, foreta, gjennomføre33) (amer., hverdagslig) strekke seg til• I'll go $500 for a suit but no morejeg kan strekke meg til 500 dollar for en dress, men ikke mer34) (amer., hverdagslig) vedde, sette, melde• I'll go $5 on the queen of hearts35) (amer., hverdagslig) holde ut36) (amer., hverdagslig) smake, ha lyst på37) (hverdagslig, ofte i indirekte tale) si• so I go, what'd you do that for?og så sier jeg bare, hvorfor gjorde du det, 'a?as something goes hva angår• she is not very old, as grandmothers goas things go som vanligcome and go se ➢ come, 2• a rumour is going about...det ryktes at...ta en omvei( sjøfart) gå baut, stagvende gå i gang med, sette i gang, gripe noe anutføre, skjøtte, passego about with gå sammen med, henge sammen med, være sammen medgo after gå etter, løpe etterforsøke å få tak i, forsøke å skaffe seg, være ute ettergo against gå imot, motstå(om følelser, prinsipper) gå på tvers av ( om avgjørelser e.l.) gå imot, være i disfavørgo ahead fortsette, gå på sette i gang, starte• go ahead!sett i gang! \/ kjør i vei!gå (fort) fremover, rykke frem, vinne frem, gjøre fremskrittgå i forveien, dra i forveienta ledelsen, gå forbi, passere(også overført)go along with være enig med, si seg enig igo all out ( hverdagslig) ta seg helt utgo all the way ( ungdomsspråk) ha samleiego all the way with være helt enig med ( sport) være på høyde medgo around with gå sammen med, henge sammen medgo at gyve løs pågo back ( om klokken) bli stilt tilbake ha kjent hverandre lengego back on svikte, gå tilbake på (hva en har sagt)go bad bli dårlig, bli bedervetgo from bad to worse gå fra asken til ildengo down (om skip, fly) gå ned, synke, krasje tape, bli slåttbli husket, bli skrevet ned( overført) bli mottatt (av publikum)bli slukt, bli svelget, gli ned(amer., hverdagslig) skje(britisk, hverdagslig) fullføre studier (særlig ved Oxford eller Cambridge) (britisk, hverdagslig) bli satt i fengselgo down on somebody (vulgært, slang, om oralsex) sokke noen, suge noen, slikke noengo down with ( britisk) begynne å bli syk (av en spesifisert sykdom)go for bestemme seg for, velge• how I wish he had gone for the other candidate!angripe, gå løs påbli solgt for, gå forgjelde, angå everyone• everyone listen - that goes for you too, young man!go for it! ikke gi deg!go forward ( om klokken) bli stilt fremgo in for delta, melde seg pålike, gå på, delta i (regelmessig)go into kjøre inn i, kollidere gå inn på, undersøke( matematikk) gå (opp) i• how many times does 3 go into 18?( hverdagslig) miste selvbeherskelsen, «gå i lufta» (spesielt britisk, om mat) bli dårlig, bli bedervet, bli sur (spesielt britisk, hverdagslig) miste lysten på, begynne å mislike( om følelse) avta gradvis, gå overgo on ( ofte med presens partisipp) fortsettehun kunne ikke fortsette å arbeide der snakke ustoppelig, mase( i gjengitt direkte tale) fortsette (å snakke) etter et kort opphold• 'I don't think so', she went on( hverdagslig) kom igjen• go on, tell him!hende, finne sted, skje, foregå( ofte med infinitiv) gå videre, fortsette(hverdagslig, ofte negativt) like, ha noe til overs for, synes omvære sammen med, ha følge med( golf) spille de første ni hullene i en omgang på atten ( i kortspill) kaste kortene, kvitte seg med kortene en har på håndengo over gjennomgå• can we go over the procedure once more, pleasegå over til, endre standpunkt, konvertere( spesielt om en handling eller opptreden) bli godt mottatt, gå hjem hos (publikum)go round eller go around ( om hjul e.l.) gå rundt, dreie rundt ( om mat) rekke rundt, være tilstrekkelig( overført) fungere, gågo through gjennomgå, lidegå igjennom, lete igjennomjeg måtte lete igjennom hele beholdningen for å finne boken du spurte ettergjennomføre, fullføre, ferdigstille, avslutte( hverdagslig) bruke (opp)( om bøker) bli utgitt (i flere opplag)(austr., hverdagslig) stikke av (fra en forpliktelse)go to! ( gammeldags) gi deg!go up ( om et byggverk) bli reist eksplodere, antenne (plutselig)(britisk, hverdagslig) begynne ved et universitet (spesielt Oxford eller Cambridge)go with si seg enig med, gi tillatelse til ha et (seksuelt) forhold tilgo without være foruten, klare seg uten, forsake• he gave his children what they wanted, even if he had to go withoutIIIadj. \/ɡəʊ\/(romteknologi, hverdagslig) (start)klar -
5 shrub
(a small bush or woody plant: He has planted bushes and shrubs in his garden.) buskbuskIsubst. \/ʃrʌb\/1) drink (av rom, fruktjuice, sukker og krydder)2) (ferdig) drinkmiks3) (amer.) (syrlig) saft (og vann)• would you like some raspberry shrub?IIsubst. \/ʃrʌb\/( botanikk) busk -
6 want
wont 1. verb1) (to be interested in having or doing, or to wish to have or do (something); to desire: Do you want a cigarette?; She wants to know where he is; She wants to go home.) ville, ønske (seg), ha lyst på/til2) (to need: This wall wants a coat of paint.) trenge3) (to lack: This house wants none of the usual modern features but I do not like it; The people will want (= be poor) no longer.) mangle, savne; lide nød2. noun1) (something desired: The child has a long list of wants.) ønske2) (poverty: They have lived in want for many years.) fattigdom, armod3) (a lack: There's no want of opportunities these days.) mangel, skort•- wanted- want ad
- want formangel--------nød--------trenge--------ville--------ønskeIsubst. \/wɒnt\/1) ( gammeldags) mangel, skort, knapphet2) nød, armod, trange kår3) ( spesielt flertall) behov• Christmas will soon be here, make your wants knownjulen er snart her, la oss høre hva du trenger4) ønske, savn, trang5) ( hverdagslig) vilje, ambisjon6) nødvendighetbe in want lide nødfor want of av mangel påfreedom from want frihet fra nødhave a want (skotsk, hverdagslig) ha en skrue løsin want of trengestand in want of mangle trenge, behøvethrough\/from want of av mangel påwant for nothing ikke mangle noewant of attention uoppmerksomhetwant of judgement uforstandwant of money pengeknipewants behovIIverb \/wɒnt\/1) ville (ha), ønske (seg)• do you want some bread?• what do you want to drink?• what do you want for Christmas?• how much do you want for this?• what do you want of me?• what did he want with you?• who do you want to see?2) ville prate med, ville treffe, spørre etter3) (britisk, hverdagslig) behøve, trenge4) ( hverdagslig) burde gjøre (noe), trenge å gjøre (noe), skulle gjøre (noe)5) ( gammeldags) mangle, ikke ha6) ( om tid e.l.) mangle7) lide nød, mangleI shall not want ( bibelsk) meg fattes intetwanted etterlyst( i annonse) ønskes leid, ønskes kjøpt, søkeswant for mangle, behøve• if you want for anything, let him knowom du trenger noe, så si fra til hamwant in on ville være med påwant in(to) (amer., hverdagslig) ønske seg inn, ville innwant out (amer., hverdagslig) ønske seg ut, ville ut, ikke ville være med lenger -
7 EK
I) pers. pron. I;in poetry and old prose a pronominal k is suffixed to the verb, emk = em ek, vask = vas ek; sák = sá ek; mundak = munda ek; even if preceded by ek: ek sék, ek sitk; a preceding g becomes by assimilation k, hykk = hygg ek; the pronominal k is inserted between the suffixed negative, -a or -at, and the verb, sáka = sá ek-a, I saw not; veitka = veit ek-a, I know not.* * *pers. pron., mod. eg, proncd. ég or jeg; eg occurs as early as in MSS. of the 15th century, Arna-Magn. 556 A; jak, Fms. x. 287, cp. the mod. Swed. form and the mod. Icel. jeg; old poets make it rhyme with ek, as, Halldórr ok ek | höfum engi þrek, Korm. 154 (in a verse), cp. Ld. 108: [Ulf. ïk, but ek on the Golden horn and on the stone in Tune; A. S. ic; Engl. I; Germ. ich; old Swed. jak, mod. jag; Dan. jeg; cp. Lat. ego, Gr. ἐγώ]:—I, Nj. 10, 30, 132, etc.2. in poetry and old prose a pronominal ‘k or ‘g is suffixed to the verb; em’k búinn annan í at nefna, Grág. i. 103; ek em’k, 623. 56, Blas. 41, Mork. 89, 94, 99, 104, Vþm. 8, Ls. 14, Ad. 1, Post. 645. 33; jók’k, ‘I eked’ ( added), Íb. (pref.); vas’k þar fjórtán vetr, ch. 9; þá er ek var’k á bænum, Blas. 40, Hm. 12; ek bað’k, Post. 645. 54; ek kom’k, Skm. 18; ek sit’k, Mork. 168; ek finn’k, 141; ek nam’k, 73; sá’k, 75; ek sé’k ( video), 103, 168, Fms. xi. 110; mun’k-at ek, Mork. 50; svá ek vind’k, Hm. 156; ok rít’k á þessa lund, Skálda (Thorodd) 166; sjá’k ( sim), Mork. 183: g before k becomes by assimilation k, e. g. hyk’k = hygg’k, Skm. 5: the pronominal k is inserted between the suffixed negative and the verb, ek skal’k-a, hef’k-a, mon’k-a, sa’k-a, ma’k-a, veit’k-a, or skal’k-a ek, hef’k-a ek, etc.: even a double k after a diphthong, siá’kk ( sim), Mork. 89, 134, but chiefly in poetry with the suffixed negative, e. g. ek sé’kk-a: this form is obsolete, whereas the suffixed g (or k) in bisyllables or after a vowel is more freq.; svá at ek fæ’k eigi leyzt mik, Edda 20; er ek vilda’g helzt, Fms. xi. 146; eigi munda’k trúa, Edda 32; ef ek lifi ok mega’k ráða, 34; þá hafða’k bundit með gresjarni, id.; sem önga frægð muna’k af hljóta, 20; sýnda’k bæði þeim ok Sæmundi, Íb. (pref.); þá er ek var heima heyrða’k sagt, Edda 81; er ek aeva kenni’g, Hm. 164; draums ætli’g þér, Hdl. 7; þorða’g, Ad. 1; ræka’g, mætta’g, Stor. 8; sky’t ek ok ræ’k (ræ’g, v. l.), Fms. vi. 170 (in a verse); líkara at ek vitja’g hingat þessa heita, Eg. 319; næða’k (or næða’g), if I could reach, Eb. 70 (in a verse); at ek nemni þá menn alla ok beiði’g, Grág. ii. 317; vilja’k, I will, Ht. 1; þvíat ek ætla’g, Ó. H. 59; ok náða’k svá öllu ríki þeirra, 74; þvíat ek trúi’k yðr bezt, 88; ek setta’k, Mork. 62; flytta’k, 94; geri’k, heyrða’k, 36; mæli’g, 39; ek vetti’g, 175; tefli’g, 186; setta’g, lagða’g, id.; vilda’g, 193; vide Lex. Poët. and the word ‘-at’ [p. 2]: sometimes a double pronoun occurs, g and k, mátti’g-a’k, Og. 32; bjargi’g-a’k, Hm. 153; stöðvi’g-a’k, 151; hversu ek má’k, Fms. vi. 102; vide Lex. Poët. and Frump. 228 sqq.B. DAT. AND ACC. are from a different root:—dat. mér, [Ulf. mis; Germ. mir; lost in Dan.], Nj. 10, etc. etc.; acc. mik, mod. mig, which form occurs even in MSS. at the beginning of the 14th century, e. g. Hauks-bók: mek occurs now and then in MSS., e. g. O. H. L., N. G. L., Sks. B, else it is rare and obsolete, Al. 42, Ó. H. 107, [Ulf. mik; A. S. mec; Engl. me; Germ. mich; Dan. mig.] As the word is so common, we shall only mention the use of mik which is special to the Scandinavian tongue, viz. its use as a verbal suffix. The ancients had a double form for the reflexive; for 1st pers. -mk, i. e. mik suffixed to the plur. of the verb; for the 3rd pers. -sk, i. e. sik suffixed to sing. and plur. alike; thus, ek (vér) þykkjumk, I (we) seem to myself ( ourselves); but hann þykkisk, he seems to himself; þeir þykkjask, they seem to themselves: the -mk was later changed into -mz, or - mst of editions and mod. use; but this is a grammatical decay, as if both - mst and -st (þykjumst and þykist) arose from the same reflex. sik.1. the subject may be another person or thing (plur. or sing.) and the personal pronoun mik suffixed as object to the verb, a kind of middle voice found in very old poems, and where it occurs freq. it is a test of antiquity; in prose it is quite obsolete: jötna vegir stóðum’k yfir ok undir, the ways of giants (i. e. precipices) stood above and beneath me, Hm. 106; er lögðum’k arm yfir, the lass who laid her arms round me, 108; mögr hétum’k fögru, my son promised me fair, Egil; hilmir buðum’k löð (acc.), the king gave me leave, i. e. bade me, sing, Höfuðl. 2; úlfs bagi gáfum’k íþrótt, the wolf’s foe ( Odin) gave me the art ( poetry), Stor. 23; Ragnarr gáfum’k reiðar mána, R. gave me the shield, Bragi; þat erum’k sýnt, it is shewn to me, id.; stöndum’k ilmr fyrir yndi, the lass blights my joy, Kormak; hugr tjáðum’k, courage helped me, Egil; snertum’k harmr við hjarta, grief touches me to the heart, Landn.; stöndum’k til hjarta hjörr, the sword pierces me to the heart, Fm. i; feldr brennum’k, my cloak catches fire, Gm. 1; draum dreymðum’k, I dreamed a dream; grimt várum’k hlið, the gap ( breach) was terrible to me, Stor. 6; hálf ván féllum’k, half my hope failed me, Gráfeldar-drápa; heiðnir rekkar hnekðum’k, the heathen men turned me out, Sighvat; dísir hvöttum’k at, the ‘dísir’ hooted us, Hðm. 29; gumi görðum’k at vigi, the man made us fight, id.; lyst várum’k, it list me, Am. 74: very common is erum’k, ‘tis to me (us); erum’k van, I (we) have to expect; mjök erum’k tregt tungu at hræra, ‘tis hard for me to move the tongue, i. e. the tongue cleaves to my mouth, Stor. 1, 17, Ad. 16.2. sometimes oneself is the subject, freq. in prose and poetry, either in deponent verbs or as reflex. or recipr.; at vit skilim’k sáttir, Ó. H. 119; at vér komim’k, that we shall come, 85; finnum’k hér þá, 108; ef vér finnum’k, 111; ek skildum’k við Ólaf konung, 126; ef ek komum’k í braut, 140; sigrom’k, if I gain the victory, 206; æðrom’k, 214; ef ek öndum’k, if I die, Eg. 127; ek berum’k, I bear myself, Grág. ii. 57, Mork. passim; ek þykkjum’k, þóttum’k, ráðum’k, látum’k, setjum’k, bjóðum’k, skildum’k, kveljum’k, etc., = ek þykisk, þóttisk, ræðsk, lætsk, setsk, býðsk, skildisk, kvelsk, etc.: even at the present day the forms eg þykjumst, þóttumst are often used in writing; in other words the suffix - mst (-mk) is almost obsolete.β. the obsolete interjection er mik = I am; vel er mik, well is me (= ‘bless me!’), O. H. L. 71; æ er mik, ah me! 64; kendr er mik, I am known, 66: with a reflex. notion, hvat er mik at því, what is that to me? Skv. 1. 28; er mik þat undir frétt þeirri, that is my reason for asking, Grág. i. 19:—this ‘er mik’ is clearly the remains of the old erum’k.C. DUAL AND PLUR. also from a different root:1. dual vit, mod. við, a Norse form mit also occurs, Al. 170, 171, [cp. mi, Ivar Aasen]:—we two; gen. and dat. from a different root, okkar and okkr, [cp. Goth. ïggqis; A. S. inc and incer; O. H. G. inch and inchar; Ivar Aasen dikke and dykk]:—our.2. plur.:α. nom. vér and vær, the last form now obsolete, [Goth. veis; A. S. and Engl. we; Germ. wir; Dan. vi]:—we.β. gen. vár, mod. vor, Eg. 524, Fms. viii. 213, 398, etc.γ. dat. and acc. oss, [Goth. uns (acc.), unsis (dat.); A. S. us; Germ. uns; Swed. oss; Dan. os]:—us: it need only be noticed that in mod. familiar usage the dual—við, okkr, okkar—has taken the place of the plural, vér, oss; but that in written books the forms vér, oss are still in freq. use, except in light or familiar style; old writers, on the other hand, made a clear distinction both in speech and writing.
См. также в других словарях:
a — acar·a·pis; ac·a·ri·a·sis; ac·a·ri·a·sis; ac·a·ri·na; ac·a·ri·nar·i·um; ac·a·rine; ac·a·ri·nol·o·gy; ac·a·ri·no·sis; ac·a·ro·ce·cid·i·um; ac·a·roid; ac·a·rol·o·gist; ac·a·rol·o·gy; ac·a·ro·pho·bia; ac·a·rus; acat·a·lep·sy; acat·a·lex·is;… … English syllables
lustre — 1. lustre [ lystr ] n. m. • 1611; « sacrifice » 1213; lat. lustrum « cérémonie purificatrice célébrée tous les cinq ans » ♦ Littér. Cinq années. « Mes douze lustres » (Rousseau) :mes soixante ans. Par ext. Des lustres : période de temps longue et … Encyclopédie Universelle
lustré — 1. lustre [ lystr ] n. m. • 1611; « sacrifice » 1213; lat. lustrum « cérémonie purificatrice célébrée tous les cinq ans » ♦ Littér. Cinq années. « Mes douze lustres » (Rousseau) :mes soixante ans. Par ext. Des lustres : période de temps longue et … Encyclopédie Universelle
Böse (das) — 1. Alles böss kompt vom guten her, auss Engeln Teuffel, auss Jungfrawen Huren. – Lehmann, 100, 58; Eiselein, 89. 2. Bezahl das Böse mit Gut und hab einen fröhlichen (geduldigen) Muth. 3. Böses bleibt nicht ungestraft. – Simrock, 1237. 4. Böses,… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Lust, die — Die Lust, plur. doch nur in einer einzigen Bedeutung, die Lüste. 1. Die Äußerung der anschauenden Erkenntniß des Angenehmen, und diese anschauende Erkenntniß selbst. 1) Die Äußerung der anschauenden Erkenntniß des Angenehmen, oder der angenehmen… … Grammatisch-kritisches Wörterbuch der Hochdeutschen Mundart
Mahlzeitstillleben — Stillleben mit einer Fischmahlzeit, Schinken und Kirschen Jacob van Hulsdonck, 1614 Ölfarbe auf Holztafel, 65,4 cm × 106,8 cm … Deutsch Wikipedia
illustre — [ i(l)lystr ] adj. • 1441; lat. illustris, de lustrare « éclairer » 1 ♦ Qui est très connu, du fait d un mérite ou de qualités extraordinaires. ⇒ célèbre, fameux, glorieux. « Vies des hommes illustres », de Plutarque. Écrivain illustre. Plaisant… … Encyclopédie Universelle
illustré — illustre [ i(l)lystr ] adj. • 1441; lat. illustris, de lustrare « éclairer » 1 ♦ Qui est très connu, du fait d un mérite ou de qualités extraordinaires. ⇒ célèbre, fameux, glorieux. « Vies des hommes illustres », de Plutarque. Écrivain illustre.… … Encyclopédie Universelle
lustral — lustral, ale, aux [ lystral, o ] adj. • 1355; lat. lustralis, de lustrum → 1. lustre ♦ Littér. Qui sert à purifier. ⇒ purificateur. L eau lustrale du baptême. ● lustral, lustrale, lustraux adjectif (latin lustralis) Littéraire Qui sert à purifier … Encyclopédie Universelle
Geboren — 1. Als was einer geboren, als das wird er sterben. (Lit.) 2. Alsbald wir werden geboren, so sind wir schon verloren. – Henisch, 1391, 65. »Die grösste Sünd ist das Geborensein.« (Calderon, Das Leben ein Traum.) 3. Besser ist nimmer gebor n, denn… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon